Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

Bilder vises ikke
Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
Innhold som ikke vises riktig
Utdatert eller feilaktig informasjon
Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
Feil eller uventet oppførsel
Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Slåpetorn

Slåpetorn - Prunus spinosa

Navn	Slåpetorn
Latinsk navn	Prunus spinosa
Familie	Rosefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	KS13
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Frø og blader fra slekten inneholder blåsyre. Vær varsom hvis frukt smaker bittert
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende busk
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SS
Frø - 3 stk	UTSOLGT

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende busk som blir ca 3 meter høy, noen ganger endel høyere. Bærer blå-lilla frukter på litt over 1 cm med kun ett frø, ofte i svært store kvanta. Bærer lite frukter på skyggefulle steder. Bærer frukter etter 3-4 år som er svært sure rå. Etter frosten smaker de bedre og i desember kan de til og med få en svært god smak rå. Når de varmes så søtner de betraktelig. Blomstene kan spises kokt. God som hekk og nyttig vindbryter . Setter mange rotskudd. Hule greiner er svært gode som støtte for erteblomster og andre små klatrere. Slåpetorn er ganske vanlig viltvoksende langs med kysten opptil Bergen.

Formering av slåpetorn

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Frø : 6 uker før stratifisering er over så tilsettes nok vann til å dekke frøene i posen de statifiseres i. Etter 48 timer fjernes overflødig vann. Optimal spiretemperatur ligger på 3-5°c. Kan bruke 18 måneder på å spire.

Deling : Deling av rotskudd i dvaleperioden.

Avleggere : Enkle avleggere på våren.

Stiklinger : Mykvedstiklinger av planter med kraftig vekst fra vår til tidlig sommer. Hælstiklinger av semimoden vekst i juli og august.

Skadeinsekter og sykdommer på slåpetorn

Rognespinnmøll - Yponomeuta padella : Rognespinnmøll finnes i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Om våren minerer larvene i bladene. Senere samler de seg i større kolonier og lever i et felles nett av spinntråder, der de spiser på bladverket. Enkelte år kan hele rognetrær være dekket av spinn fra larvene. Rognetrærne tar imidlertid ikke skade av slike angrep, men slåpetorn kan enkelte år ta endel skade.

Skjoldlus - Coccoidea : Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdugg" (samme som hos bladlus ).

Kommaskjoldlus - Lepidosaphes ulmi, er den vanligste og mest skadelige skjoldlusarten som angriper frukttrær i Norge. I Norge er kommaskjoldlus funnet på følgende vertplanter: Betula pendula (hengebjørk), Buxus sempervirens (buksbom), Cotoneaster sp. (mispel), Malus domestica (eple), Prunus spinosa (slåpetorn), Pyrus c. cult (pære) og Quercus robur (sommereik). Kommaskjoldlus er utbredt sør for Trøndelag, men utbredelsen er fremdeles dårlig kjent.

Epleullskjoldlus - Phenacoccus aceris, har også fått en viss utbredelse i Norge men skaper sjelden problemer av betydning. Den produserer imidlertid mye honningdugg og skaper fotosynteseproblemer. Siden de sterkeste angrepene i Norge er blitt registrert i hager med stor kjemikaliebruk, så kan man regne med at vi har effektive nyttedyr, som kan og bør utnyttes i kampen mot dette skadedyret.

Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus. I sørligere land fins en rekke arter marihøner og snylteveps som angriper kommaskjoldlus, men få av disse ser ut å være utbredt hos oss. Men ofte kan man se hull i skjoldet på skjoldlus, som uten tvil må skyldes angrep av snylteveps eller predatorer.

Slåpetornstjertvinge - Thecla betulae : Lokal og temmelig sjelden rundt Oslofjorden. Larven lever på slåpetorn og plomme. Sommerfuglen skjuler seg ofte inne i slåpetornkratt og kan være vanskelig å finne.